Thomas Angell ble født den 29. desember 1692 som nummer 3 i rekken av en søskenflokk på 9. Hans eldste bror døde imidlertid bare ett år gammel, - før Thomas ble født. Det var derfor hans 11 mnd. eldre bror Lorentz som var storebror. Thomas og Lorentz var sterkt knyttet til hverandre og kom til å følges både gjennom skolegang, studier og voksenliv.
Thomas's farfar, Lorentz Mortensen Angell (1626-1697) grunnla mye av slektens formue. Han kom til Trondheim, fra Angeln i Flensburg amt i Slesvig-Holstein rundt 1650 og allerede i 1680 årene var han den største enkeltlångiver i Trondheim, og så tidlig som i 1676 var han inkludert i listen over de 15 rikeste menn i landet. Thomas farmor, Margrethe Hansdatter Puls, datter av kjøpmann Hans Puls i Trondheim, (opprinnelig fra Hamburg) var Lorentz første kone, hun døde allerede i 1670 og Lorentz giftet seg igjen året etter med Abel Jespersdatter. Da hun døde i 1683 giftet han seg for tredje gang, denne gang med Margrethe Pederdatter. Lorentz Mortensen Angel ble far til i alt 17 barn.
Thomas's morfar, Thomas Hammond (1630-1681), var født i Suffolk, England og kom til Trondheim på midten av århundret. Han hadde allerede da tjent en formue på trelast- og sildehandel, en virksomhet han fortsatte med i Trondheim. Han ble både overformynder, rådmann og borgemester. Han omkom under bybrannen under forsøk på å berge noe av sin formue. Mye av boet gikk tapt under brannen, men de største verdiene lå utenfor byen, i jordegods, skoger og sagbruk og utestående fordringer. Thomas Angells mormor, Elisabeth Sommerschield, datter av Henrik Sommerchild (fra England) døde året etter at hennes mann omkom i brannen. Thomas mor, Sara var bare 10 år gammel den gangen og ble plassert i huset hos sin søster Elisabeth, gift med Morten Lorentzen Angell, eldste sønn av Lorentz Angell. Sara arvet en formue etter sine foreldre og giftet seg med Thomas far bare 17 år gammel.
De første årene av Thomas Angells skolegang foregikk hjemme, senere på Katedralskolen og høsten 1709 reiste han og broren Lorentz til København for å studere der. Guttenes far, Albert hadde da vært død i 4 år og moren ba derfor en venn av familien, Søren Bygball om å følge guttene til København og sørge for å få dem anbrakt der på beste måte. Like etter at han kom hjem fra dette oppdraget giftet han seg med Sara og de fikk to barn sammen.
Thomas og Lorentz "leste flittig og skikket seg vel" begge to og i 1712 avla de sin teologisk embedseksamen, begge med beste resultat. De tok imidlertid ikke den praktiske delen av eksamen, som var en direkte prøve på den praktiske prestegjerningen: å preke. I tillegg til teologiske studier hørte også studier i språk; latin, gresk og hebraisk.
Etter endt studium i København reiste brødrene hjem til Trondheim der de oppholdt seg i tre år før de igjen reiste utenlands. Denne gangen gikk ferden til universitetet i Leipzig hvor de studerte ett års tid. Mens brødrene oppholdt seg i Leipzig, fikk de beskjed om at moren var død. De reiste imidlertid ikke hjem, men fikk sin nærmeste familie til å ta seg av skifte av boet.
I 1717 ble de immatrikulert ved universitetet i Leiden i Holland, et universitet med en høy vitenskapelig standard. Her studerte de jus i tre semestre før de begynte på en tid med mye reising. Vi vet at de besøkte Amsterdam, Paris, Brussel, og Hannover og at de i 1719 var i Hamburg, men der stopper sporet,- antagelig reiste de hjem.
Thomas Angell investerte i mange prosjekter. Han ervervet andeler i utenlandske bedrifter og ble deltaker i handelsvirksomhet fra Island til det fjerne østen. Men her var han bare passiv investor og engasjerte seg ikke i selskapenes politikk eller drift, og det ser ut til at det var mer grunnet overflod av kapital enn lønnsomhet på prosjektet som gjorde at Thomas Angell plasserte penger i disse foretakene.
Thomas Angell drev også bankièrvirksomhet og ved siden av kobberhandelen var det den delen av virksomheten som ga den største fortjenesten.
For de mange som var avhengige av Thomas Angells virksomhet, må hans maktposisjon ha vært klar nok. Bergverksarbeidere og føringsbønder, leilendinger og sagbruksarbeidere, skippere og sjøfolk visste hvem som sto bak deres levebrød.
Lorentz og Thomas hadde arvet nøyaktig like mye og brødrene delte arbeidet med å administrere formuen i fellesskap. Ganske raskt utviklet det seg praksis med at Thomas tok seg av de fleste daglige oppgaver administrasjonen av eiendommene og kapitalen førte med seg, som regnskapsføring og korrespondanse. Lorentz var den av brødrene som var den mest utadvendte, han oppholdt seg for det meste i Kristiania og København og det var derfor naturlig at det var han som tok seg av den delen av forretningsdriften som måtte gjøres derfra. Denne praksisen fortsatte de med også etter at Lorentz slo seg ned i Trondheim sammen med sin kone Sara.
Da Lorentz Angell døde i 1751, fortsatte formuefellesskapet mellom hans enke og Thomas Angell. Det ble ikke holdt skifte etter Lorentz, og ikke gjort noe forsøk på å dele boet. Heller ikke da Thomas Angells niese Karen Angell giftet seg med Peter Fredrik Suhm året etter brorens død, ble det foretatt noen deling av boet. Karens mor levde fremdeles da ekteskapet ble inngått, og det normale ville være at Karen Suhm skulle arvet halvparten av foreldrenes formue, mens moren skulle beholdt halvdelen. Men ved vielsen ble det satt to betingelser som Suhm måtte godta for å få sin rike brud; at ekteparet ikke skulle flytte fra byen så lenge moren levde, og at moren skulle sitte i uskiftet bo. Men da det oppsto uenighet mellom partene, foretok Thomas Angell allikevel i 1762 en deling av boet, slik at Suhm og Karen Angell fikk halvparten. To år senere kjøpte Thomas Angell tilbake jordegodset i Selbu og Tydal.
Det kom etter hvert til et brudd mellom Thomas Angell og Suhm og Thomas flyttet i 1760 ut av den boligen han hadde delt med sin bror og hans familie i 30 år. Han nærmet seg 70 år, og begynte å få skrøpelig helse. Ikke bare broren og svigerinnen, men også søsknene og andre av hans nærmeste var døde. Han var nok enda mer isolert og hadde mindre omgang en noen gang før. Likevel satte han i gang med en flytting - og ikke nok med det; han satte også i gang med nybygging;- på hjørnet av Kjøpmannsgata og Kongens gate, bygget han et nytt hus. I denne gården flyttet han så inn med sin tjener Morten Hoff, og her ble han boende de siste årene av sitt liv.
Thomas Angel var som vi vet en meget velutdannet mann, han leste mye og fulgte nøye med i hva som kom ut av nye bøker. Innholdet i boksamlingen hans var svært omfattende og variert, bl.a. annet hadde han store mengder teologiske verker, noe av det gammelt, antakelig arvet etter faren, -men det var lite skjønnlitteratur, -Thomas Angell kastet åpenbart ikke bort tiden på romaner. Boksamlingen has ga en viss pekepinn på hva slags emner han studerte i utlandet, der fantes bøker som omhandlet emner som teologi, filosofi, historie, jus, matematikk, medisin og språk. Ved hans død omfatet biblioteket 6.800 bind, eller rundt 140 hyllemeter. I en tid da folk flest sjelden hadde mer enn et par bønnebøker, og boksamlinger på mer enn ti bøker stort sett var forbeholdt prester og andre embedsmenn, skilte Tomas Angells boksamling seg ut.
Da han døde ble det utarbeidet en katalog over bøkene og samlingen ble solgt på auksjon.