Vi beveger oss i tid over et tidsrom som går fra 1650 og frem til i dag dvs. mer enn 1/3 av Trondheims historie. Den Angellske familie og Thomas Angels Stiftelser har på mange måter satt sitt preg på byen - og Stiftelsene er fortsatt et synlig blikkfang i bybildet.
1. Grunnlaget for veksten
Fundamentet for veksten var tredelt: (1) Havets rikdommer som grunnlag for Nordlandshandelen, for handel i Sjølenene og for sildeeksport (det store sildefisket varte halve hundreåret). (2) Utnytting av skogens rikdommer. Trondheim fikk utover 1600-tallet det preg av trelastby som ble så karakteristisk også for 1700-tallet. (3) Bergverksnæringen som var ny og som ga borgerne anledning til å bli med som partisipanter i verkene som leverandører av varer og utstyr og som eksportører av kobber til de europeiske markeder.
Disse basiske forutsetningene ga altså grunnlag til handel som knyttet Trondheim til engelske, nederlandske, nordtyske og polske byer - tidvis også handel langt inn i Middelhavet og til de Vestindiske øyer.
Et par andre forhold var også medvirkende til veksten. Trondheims nye privilegiebrev var et klart vitnesbyrd på at Kongen satset mer på byen og dens borgere. Etter avståelsen av Jämtland/Herjedalen (1650) var nemlig Trondheim blitt en grenseby mot Sverige. Dessuten ble det stadfestet en form for boplikt: De som skulle ha rettigheter som borgere måtte ha hus og fast bopel i byen.
2. Innvandrernes by
Det var innvandrerne som særlig utnyttet de økonomiske mulighetene og som dominerte i de økonomisk og sosialt ledende lag i byen. Innvandrerslekter ble raskt inngiftet og inkludert i byen som fullverdige Trondhjemmere - og nye kom stadig til.
Tilsiget fra Flensburg er helt spesielt for Trondheim. Ingen andre byer fikk så mange av sine ledende innvandrere fra samme sted over en så vidt lang periode. Det er vanskelig å forklare, men både kongens politikk, spesielle handelstradisjoner og varierte muligheter i byen var medvirkende årsaker.
3. Lorentz Mortensen (1626 - 1697)
Denne familiegrenen dukket opp omkring 1650. De kom fra stamgården /adelsgodset Nordgaard i Flensburg. Tre søsken slo seg ned og Lorentz var den som gjorde det best. Han drev allsidig handel, fikk del i forsyningen av kobberverkene og i eksporten av kobber, han ble jordeier, engasjerte seg i skipsfart - deltok til og med i et selskap for hvalfangst i Nordland. Han satset på bredde/diversifisering og variasjon/risiko-spredning. Allerede i 1680-årene var han den største enkeltlångiver i Trondheim og så tidlig som i 1676 var han inkludert i listen over de 15 rikeste menn i landet.
Lorentz Angell må karakteriseres som en gründer med stor G. Fandenivoldsk, dristig, kløktig og innsiktsfull. Det er beundringsverdig hvilke verdier han i løpet av kort tid fikk hånd om: 50 av 180 parter i Røros Kobberverk, jordegods på Helgeland (487 gårder med 868 leilendinger), Kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes, Smølagodset, samt mindre mengder jordegods i Namdal, Stjørdal, Gauldal og Østerdalen fogderier.
Han hadde sin opprinnelse fra et område som hadde tradisjoner med handel på Norden. Nedarvede kunnskaper. gode ferdigheter og ikke minst et godt nettverk mot aktørene både på kjøper- og salgssiden - kanskje også mot Kongen som hadde stor makt gjennom å gi privilegier. Det var opprinnelig midler tjent på handelsvirksomhet som han etter hvert benyttet til kjøp av parter i Røros Kobberverk og eiendommer.
Det kan tilføyes at Lorentz Angell var gift 3 ganger - godt gift alle gangene med henholdsvis Margrethe Puls, Abel Jespersdatter og Margrete Pedersdatter. Han fikk også betydelige midler gjennom ekteskapene. Alt i alt ble han far til 17 barn.
4. Albert Angell (1660-1705)
Det vi vet om Albert Angell er bl.a. at han studerte i København, men tok ingen eksamen. Han ga opp boken, men henga seg til rikt giftermål i Trondheim, nemlig Sara Hammond. Som en følge av dette giftermålet ble det enda mer bredde i virksomheten. Store eiendommer i Tydal og Selbu ble arvet og familien var derved på full fart inn i trelastbransjen. Han kjøpte flere sagbruk bl.a. Nordset sager som er et område Stiftelsene fortsatt eier.
Ut over dette er vi kjent med at han også engasjerte seg sterkt i virksomheten med kobber og han tok del i det offentlige liv i stor målestokk. Han var borgermester, magistratpresident, vikarierte for stiftsamtmannen og fikk fine titler som assistentsråd og kanselliråd.
5. Thomas Angell (1692-1767)
Thomas ble født 29. desember 1692 og var barn nr. 3. Broren Lorentz som han drev forretningen sammen med så lenge han levde, var født 11 måneder tidligere. De var 7 søsken hvorav 2 døde tidlig. Det var undervisning hjemme i huset og i 1707 eller 1708 begynte brødrene på Katedralskolen. Høsten 1709 forlot brødrene Trondheim for å starte studiene i København hvor de ble immatrikulert 16. oktober. Det skulle gå 10 år før de igjen slo seg ned for godt i fødebyen. I København studerte de flittig og skikket seg vel. De studerte teologi, som den gang var noe mer enn bare teologi. Skillet mellom fagene var lite fremtredende - teologi og annen vitenskap sto ikke i motsetning til hverandre. Tro og fornuft lot seg forene. De teologiske studier omfattet også språk: latin gresk og hebraisk. Teologisk embetseksamen ble avlagt 17, oktober 1712 med resultatet: laudabilis. De tok imidlertid ikke den praktiske del av eksamen som var en prøve på den praktiske del av prestegjerningen, nemlig det å preke. Utdanningen siktet mot et bredere vitenskapelig område som basis for den virksomhet som de ville komme til å drive når de skulle ta over foreldrenes forretninger.
Vi vet at de senere studerte i Leipzig, Dresden, Halle og Leiden (juridiske studier). For øvrig var de på studiereiser til Amsterdam, Paris, Brussel, Hannover og Hamburg. Etter all sannsynlighet var de også i London og Dublin.
De kom antagelig hjem høsten 1719 eller våren 1720.
.jpg) |
.jpg) |
|
| Universitetsbygningen i leiden slik den så ut mesteparten av 1700-tallet. Kilde: Ida Bulls bok om Thomas Angell (1992). | Bibliotekene ved universitetene ble åpnet for studentene som en følge av opplysningstiden. Bildet viser biblioteket i Leiden 1712. Kilde: Ida Bulls bok om Thomas Angell (1992). | |
 |
 |
|
| Bildet viser student i gallaantrekk fra Leiden universitetet. Kilde: Ida Bulls bok om Thomas Angell (1992). | Bildet viser student i slåbrok fra Leiden universitetet. Kilde: Ida Bulls bok om Thomas Angell (1992). |
Stefaren Søren Bygball døde sommeren 1721 og brødrene måtte da ta over den formuen de hadde arvet. De arvet nøyaktig like meget fra foreldre og søsken og hadde like stor formue. De var likeverdige i ledelsen av firmaet, men utviklet seg litt forskjellig slik at Thomas etter hvert ble den ledende i økonomiske saker. Lorentz skaffet seg fine titler - kanselliråd, justisråd og til slutt etatssråd. Thomas, derimot skaffet seg aldri slike titler.
Det er på det rene at brødrene arvet det meste av sine midler: Bergverksparter, skoger og sagbruk, jordegods, kongetiende og pantekapital.
Bergverkspartene utgjorde den viktigste delen av formuen og familiekretsen hadde over halvparten av partene i verket. Allerede fra 1729 fungerte Thomas som partisipantenes sekretær og han sto for den delen av verkets økonomi som var sentret om Trondheim. Han fungerte som den ledende av partisipantene helt frem til 1762. De øvrige partisipantene støttet seg til de vurderinger han gjorde og det kan derfor sies at Røros Kobberverks politikk i stor grad var Thomas Angells. Det var i gode perioder meget høy avkastning på denne virksomheten - helt opp i 60 % p.a.
Det er også på det rene at bankiervirksomheten ga gode resultater. På grunn av den betydelige eksport som skjedde fra Trondheim var det overskudd på valuta her, mens det var mangel på valuta i Bl. A. Oslo. Dette bidro til gode forretninger også på dette området.
Thomas Angell fungerte i praksis som forvalter av familieformuen - det var om å gjøre for ham å holde formuen mest mulig intakt. Det han hadde arvet skulle også beholdes som en samlet eiendom etter hans død. Han kjøpte flere ganger eiendom fra andre som hadde vært i foreldrenes eller besteforeldrenes eie og hadde tilfalt andre av slektningene i arv. Han hadde stor suksess som forvalter av familieformuen. Han opprettholdt den formuen han selv hadde arvet og samlet sammen igjen en god del av det foreldrene hadde eid, men som senere var spredd på arvingene.
6. Testamentet
Testamentet var ikke skrevet etter noen plutselig innskytelse. Allerede i 1753 hadde han skaffet seg kongelig bevilling til å disponere sine midler gjennom testamente og ikke etter vanlige arveregler. Det ble ført i pennen i 1762 og underskrevet 28. september dette år. Han fikk god tid til å tenke seg om og det førte til at det ble skrevet 3 tillegg- codiciler - 31. oktober 1763, 4. januar 1765 og 18.oktober 1765.
Testamentets første punkt er ganske kjent: Alle mine Efterladenskaper, være sig contante Penge, Bergparter, Jordegods, Obligationer, med videre, af hvad navn nævnes kan, giver og skjenker jeg til de Fattige, saaledes at de nyde de deraf faldende Renter og Revenuer.
De årlige inntekter sammen med overskuddet av den øvrige eiendomsforvaltning skulle deles ut på følgende måte:
En sjettedel skulle gå til Waisenhuset til å holde to gode lærere og for øvrig gi barnegode kår.
En sjettedel skulle gå til lemmene i Fattighuset, særlig for at flere syke og gamle kunne få sengeplass i huset.
To sjettedeler skulle årlig utdeles til «skikkelige fattige Enker og andre Husarme og andre Nødlidende i Trondhiem.
To sjettedeler skulle årlig legges til kapitalen slk at den kunne vokse.
Det var ingen ubetydelig kapital Thomas Angell etterlot seg - verdien ble satt til 3 tønner gull eller 300.000 riksdaler. Etter dagens kroneverdi antar vi at beløpet tilsvarer ca 1200 mill. kr.
7. Angrep på to sjettedeler
Det ble ganske snart satt inn et kraftig angrep på de 2/6-delene som skulle tillegges kapitalen. Det måtte være måte på alt. Det kunne bli en strøm av fattige til byen og Stiftelsene ville etter hvert eie hele landsdelen. Stiftsamtmannen og biskopen skrev til Kongen og han samtykket i at to sjettedeler kunne brukes til publikums eller byens beste.
Frem til 1813 ble avkastningen brukt slik:
Tukthuset 23.878 rd
Latinskolen 33.879
Vannledning 5.000
Realskolen 56.854
Arbeidsanstalt 43.742
Fattigsykehuset 81.295
Pensjoner til embetsm./enker 5.800
Til sammen 250.448 til en verdi på 300.000 rd. I 1816.
I tillegg ble det også i perioden frem til 1813 brukt penger fra Thomas Angells Stiftelser på fattigskolene: skolebygning på Bakklandet finansiert i 1794, men også til generell drift av fattigskolene.
8. Angrep på en sjettedel
I perioden 1860 til 1904 ble det på nytt gjort offentlige inngrep i opplagskapitalen:
Omordning av Almueskolevæsenet 95.000 kroner
Den tekniske læreanstalt 524.900 kroner
Latinskolen 10.000 kroner
Til sammen 630.316 kroner
9. Kongetienden innløst
Ved lov av 20.09.1845 ble det bestemt at kongetienden til private skulle være opphevet fra 1. januar 1849. Den skulle innløses av statskassen etter skjønn og utredes i form av statsobligasjoner, rentebærende til 4 %. Utløsningssummen i 1849 var 250.000 spd. - innbetalt i 1888 med 1 mill. kr. som da ble utlånt i kommune- og pantobligasjoner.
10. Helgelandsgodset
Ved lov om leilendingsgods av 23. juni1889 ble det bestemt at loven om avhendelse av benefiserte gods av 20. august 1821 skulle gjelde for stiftelser uten hensyn til om testamentet forbød avhendelse. I Nordland amt var det tilsammen 151 bruk - det siste ble solgt i 1914 og salget innbrakte tilsammen kr. 286.000,-.
11. Gårdene i Selbu og Tydal
Ifl. en oppgave fremgår det at Stiftelsene eide 91 bruk i Selbu i 1896. Storparten ble solgt i 1920-årene. Det ble nedsatt Selbukommisjoner ved kgl. resolusjoner 9/12.1894 og 3/12 Som et resultat av dette ble det solgt 7373 dekar dyrket mark, 83.807 dekar produktiv skog og 143.163 dekar utmark. Salgene innbrakte alt i alt kr. 581.890,-.
12. Thomas Angells Gave
Bestemmelsene om denne gaven eller «Angellpengene» følger av testamentets pkt 8 og 3.codicil art. 8. Det var forutsatt at de årlige utgifter til drift og vedlikehold av Huset ikke var større enn at det innenfor rammen av to sjettedeler ble tilstrekkelig med midler til å dele ut gaven til «fattige enker og andre husarme og nødlidende i Trondhjem». Berettiget til understøttelse var medlemmer av testators familie, selv om de var bosatt utenfor byen.
Utdelingen foregikk i Domkirken på testators dødsdag 19. september og det var forstanderen som foresto utdelingen. Fordelingen var foretatt av en kommisjon som besto av stiftelsens inspeksjon, formannen i Trondhjems fattigstyre, som var kommisjonens formann, sto av fattigstyrets medlemmer og et av stiftdireksjonens oppnevnte medlemmer av Thomas Angells familie.
Søknad om andel i gaven måtte være innsendt forstanderen innen 30. juni hvert år.
«Angellpengene» ble utdelt første gang i 1771. Det er i årenes løp utbetalt betydelige summer. Omkring 1900 ca. kr. 24.000,- pr. år.
Driftsutgiftene ved Huset tiltok etter hvert og fra 1910 var de blitt så store at det ikke ble levnet noe til utdeling av gaven. For dette år traff Departementet bestemmelse om at det som manglet til gavens utdeling skulle dekkes av kapitalopplegget (de to sjettedeler). Dette ble gjentatt i de fleste år inntil 1937, slik at de i årene 1919-37 med departementets samtykke var brukt av kapitalen til dette formål kr 425.303,74.
Da underskuddet fortsatte i stigende skala og Stiftelsene ble ilignet store beløp i statsskatter for skogsdriften, lot det seg ikke lenger å utdele gaven, og den har ikke vært utdelt siden 1952.